Lord Jim Publishing

I denne boken utforsker Eirik Høyer Leivestad Krystallpalasset som en arkitektonisk tankefigur med sivilisasjonskritiske overtoner. Boken vever sammen tråder fra litteratur, historie, vitenskap, arkitektur, filosofi og kunstteori, med et persongalleri som strekker seg fra forfattere som Charlotte Brontë, Fredrika Bremer og Fjodor Dostojevskij via tenkere som Karl Marx, Hannah Arendt og Walter Benjamin til mineralogen Vladimir Vernadskij og oppfinneren R. Buckminster Fuller.

Hvorfor har Øya en særegen status i menneskets forestillingsverden og verdensforestillinger? I dette essayet utforsker Eirik Høyer Leivestad øymotivets historie i både utopisk og (post)apokalyptisk litteratur og tenkning. Essayet knytter tråder mellom utopiske ideer fra Platon via renessansen til moderne forfattere, europeisk kolonihistorie, antikke og polynesiske myter, foruten utlegninger av Øya som verdensmodell hos filosofer som Peter Sloterdijk og Gilles Deleuze. I lys av dette varter Leivestad opp med en casestudie av New Zealand, og viser at de antipodiske øyene siden 1800-tallet har tjent som fantasi og lengselsmotiv under fremmaningen av apokalyptiske fremtidsscenarioer.

William S. Burroughs’ (1914–1997) kortroman Kjangs i havet utkommer her for første gang på norsk i Øyvind Bergs oversettelse. Boka ble opprinnelig utgitt av Whitney Museum i 1991 og var den siste Burroughs fullførte i sin levetid. Kjangs i havet begynner som en røverhistorie fra slutten av 1600-tallet, der vi følger den franske sjøkapteinen Mission i et forsøk på å holde orden blant desertører og frigitte slaver i fristaten Libertatia på Madagaskar. Sentralt i fristaten, og i boka som sådan, står lemur-arten, som av Burroughs holdes fram som et paradisisk uskyldsvesen. Mennesket fremstilles på sin side som en virusbefengt organisme som utbytter, plyndrer og dreper alt som står i veien for videre ekspansjon.

I løpet av 1900-tallet har kunsten gått fra å være en ekstravagant syssel for de få til å bli en integrert del av pedagogikken, terapien, byutviklingen og opplevelses-økonomien. Game of Life: Feltkommentar undersøker dette sakskomplekset med utgangspunkt i Kristiansand, fra bybrannen i 1892 og fram til vedtaket om opprettelse av museumsbygget Kunstsilo i 2019. Sentralt i analysen står motsetningene mellom to dannelsesmakter: kunsten på den ene siden og fornøyelsesindustrien på den andre, representert ved henholdsvis Odderøya og Dyreparken.

Boka samler essays og dokumentasjonsmateriale fra fire utstillinger vist i Kristiansand Kunsthall i perioden 2012–2019. Serien har undersøkt hvordan rutenettet fungerer som strukturerende prinsipp i moderne by- planlegging og billedkunst (GOL: Etter rutenettet), hvordan billedstrid og vandalisme har vært og stadig vekk er en sentral del av kunst-offentligheten (GOL II: Knust i offentlig rom), hvordan kunsten inngår i et produktivt samspill med pedagogikken og de ulike teknikkene for menneskedannelse (GOL III: Juliusvariasjonene), og til sist hvordan kunsten er blitt et kraftfullt spekulasjonsobjekt i arbeidet med byens fremtidige utforming (GOL IV: Prospektkabinettet).

(Black Box) consists of 15 artist's books by Jan Freuchen, presented in a cardboard box, wirh form by award winning designer and illustrator Andreas Töpfer (Berlin) for Lord Jim Publishing.

The books contains various series of paintings, collages, drawings and photos produced by the artist between 2011-18.

The publication also contains a new essay by writer and critic Orit Gat (NYC).

«In matters of grave importance, style, not sincerity, is the vital thing.» (Oscar Wilde)

Look Book er en billedbok med en rekke teatrale selviscenesettelser som mimer mote-porteføljens repertoar i burlesk innpakning.

Constance Tenvik (f. 1990) er billedkunstner delvis bosatt i Oslo. Hun har en stor produksjon og utstillingsaktivitet og var blant annet en del av Game of Life: Juliusvariasjonene ved Kristiansand Kunsthall i 2016.

«Løvetannens krone, en imitert sol av fotosyntese, henger lysende gult over murstein kantet mot sykkelstien som strekker seg fra bussholdeplassen og inn mot sentrum seks kilometer lenger nede i dalen. En håndfull grus har samla seg inn mot murkanten akkurat der hvor løvetannen henger, og i skarpe lysglimt reflekteres den oppadgående sola i det som ser ut som høye tinder av krystall i et lite rike for seg.»

En epifani (av gresk epifaneia, ‘åpenbaring’) betegnet i antikken gudenes tilsynekomst på scenen. I Terje Dragseths prosadikt åpenbares glimt av noe fremmed i det hverdagslige. Boka er andre del av en serie som ble innledet med Epifanier i 2017.

Med foredraget Regler for menneskeparken satte Peter Sloterdijk i 1999 den filosofiske tenkningen i direkte berøring med aktuelle fordringer innen bioteknologien. Sloterdijk snakket om de intellektuelles ansvar for å posisjonere seg når menneskets kommende genetiske profil skal utformes og «menneskeparken» designes og befolkes. Med essayet satte han bioteknologien på samfunnsdebattens dagsorden uten å minne om farene ved dens eugeniske potensialer. Underveis avfeide han humanismen som en altfor fredsommelig og maktesløs form for tenkning, og erklærte den kritiske teorien for død etter en konfrontasjon med Jürgen Habermas i avisen Die Zeit. Siden essayet først ble publisert i 1999, er teksten blitt en moderne klassiker i den europeiske filosofien.

Andreas Töpfers bok Pawels lov. En analog desktop om ikonoklasme er et visuelt essay om forholdet mellom vandalisme, ødeleggelse av kunstverk og nyskaping. Boken består av 40 utsnitt fra det som opprinnelig var en stor, sammenhengende bordtegning – eller «analog desktop», som Töpfer selv kaller det. Tegningen ble laget til utstillingen «Game of Life II: Knust i offentlig rom» (Kristiansand Kunsthall, 2014) og består av et mylder av ulike skulpturelle ideer og forestilte kunstneriske intervensjoner i offentlig rom.

«Plutselig, ei kråke, med appelsinskall i nebbet, flaksende foran bilens frontrute».

Epifani av gresk epifaneia, ‘åpenbaring’, betegnet i antikken gudenes tilsynekomst på scenen. Av James Joyce brukt om glimtvise åpenbaringer i det hverdagslige.

Terje Dragseth (f. 1955) er en norsk forfatter og filmskaper bosatt i Kristiansand. Han har utgitt en rekke diktsamlinger og laget flere essayfilmer. Blant hans seneste utgivelser er Bella Blu (Cappelen Damm, 2012) og Jeg skriver språket (Cappelen Damm, 2015).

Anders Smebyes Flikkflakk gjennom Flick består av 49 «notisdikt» om hendelser hvor kunstverk blir ødelagt, enten med overlegg eller ved uhell. Beskrevet med saklighet og understatement fremstår de ødeleggende hendelsene som et slags virkelighetens absurde teater. Handlingene danner også et slags bibliotek over menneskelige affekter i møte med kunstverk, hvor vrede, misunnelse, grådighet og forelskelse utgjør grunnkategoriene.

«Maleriet i hotellobbyen eller de hvalsangaktige klangene som strømmer ut av høyttalerne på kurbadet, kan sees som forbilledlige for kunstobjektet som søker å unnslippe kommunikasjonens, sirkulasjonens og nettverkets hegemonier. Inntrykkene som etterlates av denne kunsten blekner raskt fra bevisstheten, lik den flyktige aromaen av drivhusblomster eller utsikten fra hjemlige vinduer som uunngåelig tas for gitt»

Publisert i forbindelse med separatutstillingen Monolog ved Galleri Haaken, Oslo, november 2024.

Publikasjonen er produsert med midler fra Kulturrådet og Billedkunstnernes Vederlagsfond.

Innbundet

172 sider

Tekst på norsk og engelsk

Form: Ole Martin Lund Bø

Lord Jim Publishing 2016

Kjøp hos Audiatur

In the past years, Pedersen’s work has developed around her concept ‘sedimentality’ – a coupling of the words sediment and sentimentality. In several exhibitions and a publication, series of black and white photography of scenes from Pedersen’s surroundings (landscapes, bodies, buildings) are paired with images of cracked and broken clay, sprayed with neon colours or metallic paints.

Still, the matter-of-fact portrayal leaves the image open to our emotional projections, which in Pedersen’s universe seems to be an inevitable consequence of seeing. Our feelings, our bodies and the material world are weaved together, our mental landscapes a layered mass that moves and cracks.

Essay by Sigurd Tenningen

Retreat Center is an eclectic collection of collages, paintings, photographs, sculptures and sketches by Jan Freuchen. The publication also contains three short texts, written by Freuchen – ´Desire Lines´, ´Amorphous Beings´ and ´The Island´ – offering alternative takes on the genealogy of drawing, sculpture and installation.

Kunstnerboken Internal Combustion (Twentysix Gasoline Stations) viser bensinstasjoner veltet etter orkaner og uvær og ble publisert i forbindelse med utstillingen ved samme navn på Galleri Fimbul, Oslo (2006).

Komplett samling av Lord Jim Publishings postkort fra perioden 2023-25, i alt 17 stk.