Lord Jim Publishing

I denne boken utforsker Eirik Høyer Leivestad Krystallpalasset som en arkitektonisk tankefigur med sivilisasjonskritiske overtoner. Boken vever sammen tråder fra litteratur, historie, vitenskap, arkitektur, filosofi og kunstteori, med et persongalleri som strekker seg fra forfattere som Charlotte Brontë, Fredrika Bremer og Fjodor Dostojevskij via tenkere som Karl Marx, Hannah Arendt og Walter Benjamin til mineralogen Vladimir Vernadskij og oppfinneren R. Buckminster Fuller.

Hvorfor har Øya en særegen status i menneskets forestillingsverden og verdensforestillinger? I dette essayet utforsker Eirik Høyer Leivestad øymotivets historie i både utopisk og (post)apokalyptisk litteratur og tenkning. Essayet knytter tråder mellom utopiske ideer fra Platon via renessansen til moderne forfattere, europeisk kolonihistorie, antikke og polynesiske myter, foruten utlegninger av Øya som verdensmodell hos filosofer som Peter Sloterdijk og Gilles Deleuze. I lys av dette varter Leivestad opp med en casestudie av New Zealand, og viser at de antipodiske øyene siden 1800-tallet har tjent som fantasi og lengselsmotiv under fremmaningen av apokalyptiske fremtidsscenarioer.

William S. Burroughs’ (1914–1997) kortroman Kjangs i havet utkommer her for første gang på norsk i Øyvind Bergs oversettelse. Boka ble opprinnelig utgitt av Whitney Museum i 1991 og var den siste Burroughs fullførte i sin levetid. Kjangs i havet begynner som en røverhistorie fra slutten av 1600-tallet, der vi følger den franske sjøkapteinen Mission i et forsøk på å holde orden blant desertører og frigitte slaver i fristaten Libertatia på Madagaskar. Sentralt i fristaten, og i boka som sådan, står lemur-arten, som av Burroughs holdes fram som et paradisisk uskyldsvesen. Mennesket fremstilles på sin side som en virusbefengt organisme som utbytter, plyndrer og dreper alt som står i veien for videre ekspansjon.

I løpet av 1900-tallet har kunsten gått fra å være en ekstravagant syssel for de få til å bli en integrert del av pedagogikken, terapien, byutviklingen og opplevelses-økonomien. Game of Life: Feltkommentar undersøker dette sakskomplekset med utgangspunkt i Kristiansand, fra bybrannen i 1892 og fram til vedtaket om opprettelse av museumsbygget Kunstsilo i 2019. Sentralt i analysen står motsetningene mellom to dannelsesmakter: kunsten på den ene siden og fornøyelsesindustrien på den andre, representert ved henholdsvis Odderøya og Dyreparken.

Boka samler essays og dokumentasjonsmateriale fra fire utstillinger vist i Kristiansand Kunsthall i perioden 2012–2019. Serien har undersøkt hvordan rutenettet fungerer som strukturerende prinsipp i moderne by- planlegging og billedkunst (GOL: Etter rutenettet), hvordan billedstrid og vandalisme har vært og stadig vekk er en sentral del av kunst-offentligheten (GOL II: Knust i offentlig rom), hvordan kunsten inngår i et produktivt samspill med pedagogikken og de ulike teknikkene for menneskedannelse (GOL III: Juliusvariasjonene), og til sist hvordan kunsten er blitt et kraftfullt spekulasjonsobjekt i arbeidet med byens fremtidige utforming (GOL IV: Prospektkabinettet).

(Black Box) consists of 15 artist's books by Jan Freuchen, presented in a cardboard box, designed by award winning designer and illustrator Andreas Töpfer (Berlin) for Lord Jim Publishing.

The books contains various series of paintings, collages, drawings and photos produced by the artist between 2011-18.

The publication also contains a new essay by writer and critic Orit Gat (NYC).

«In matters of grave importance, style, not sincerity, is the vital thing.» (Oscar Wilde)

Look Book er en billedbok med en rekke teatrale selviscenesettelser som mimer mote-porteføljens repertoar i burlesk innpakning.

Constance Tenvik (f. 1990) er billedkunstner delvis bosatt i Oslo. Hun har en stor produksjon og utstillingsaktivitet og var blant annet en del av Game of Life: Juliusvariasjonene ved Kristiansand Kunsthall i 2016.

Vi tok med et utvalg av publikasjonene her, men vil trolig ønske å inkludere litt flere titler fra katalogen på ca 30 utgivelser.