Would you like to volunteer and join us?
Write to us at post@kunstbokoslo.no <3
Eli Lea
Bergen
Eli Lea (b. 1973 in Haugesund) lives and works in Bergen. She studied photography at the University of the West of England and Cardiff University and also has a doctorate in arts education in museum (2021). She works with photography, text and artist books. For the past five years she has been working on a book trilogy that takes as its starting point the last period of her family's time in their childhood home in Haugesund. In the trilogy she examines the dilemma of holding on and letting go at the same time. The first two books will be presented at Kunstbok Oslo; “Snart er alle blomstene i hagen borte” (2024) and “Hun kaster det florlette stoffet opp mot kveldssolen” (2025). The third book will be launched in 2026.
Publications
Snart er alle blomstene i hagen borte (2024)
Forlag: Selvpublisert
Sideantall: 28
Opplag: 1 (serie på 3 unike bøker).
Cyanotypi av plantemateriale på ulike typer papir.
Størrelse: 30,5 x 41 cm
Materiale: Finér og skinn (omslag), Somerset 300 gr, rispapir 30 gr, Lokta paper, 20 gr, Fabriano 120 gr and 170 gr, silkepapir, 22 gr
Teknikk; Cyanotypi, silketrykk (tekst), håndinnbundet
En unik kunstnerbok med cyanotypier av planter og blomster i hagen i barndomshjemmet til kunstneren. I tillegg er noen motiv hentet fra familiealbum. Boken er laget i løpet av de siste årene av familiens historie i huset. Bokens struktur og motiv endrer seg gradvis utover i boken. Bok én i en trilogi.
Kunstneren om boken:
Arbeidet er inspirert av den britiske botanikeren og fotografen Anna Atkins (1799-1871) sitt banebrytende arbeid med å dokumentere botaniske vekster med cyanotypi. Atkins bøker er i dag ansett som kunstverk, men det er også et stort stykke forskningsarbeid. Hun arbeidet systematisk og kontrollert med å dokumentere planteeksemplar så korrekt som mulig. Jeg prøvde i starten også å gjøre det. Jeg tok én og én plante for meg, men det ble bare rot. I motsetning til Atkins klarte jeg ikke å arbeide systematisk og kontrollert. Blomsterstilker knakk, blader brettet seg, plantene ble hengende fast i glassplaten etter eksponering, jeg klarte ikke påføre kjemiblandingen jevnt på papiret og jeg sølte kjemi på allerede eksponerte ark. Til slutt ga jeg opp og lot alt jeg ikke fikk til å kontrollere bare være. Jeg begynte heller å arbeide mer intuitivt med materialene. Det ble et vendepunkt i arbeidet. Det fysiske og sanselige fikk større plass. Uroen jeg følte mot alt som var i endring, forandret seg langsomt til en mer åpen og nysgjerrig søken.
Hun kaster det florlette stoffet opp mot kveldssolen (2025)
Forlag: Selvpublisert
Sideantall: 44
Opplag: 50
Format: 310 x 215 mm
Hvordan forlate et hjem? Fotografiene og tekstene i boken “Hun kaster det florlette stoffet opp mot kveldssolen” inviterer leseren inn i fotografens barndomshjem i de siste årene av familiens historie i huset. Fotograferingen startet den dagen foreldrene bestemte seg for å flytte. Mens foreldrene sorterte, ryddet og kastet ting, gikk fotografen rundt i huset og prøvde å gripe med kamera det hun ikke lenger så, men likevel fornemmet var i huset. Bildene er tatt over flere år. De bærer preg av en stille oppløsning. Bokens underliggende tematikk handler om dilemmaet mellom å holde noe fast, samtidig som man gir slipp. Bok to i en trilogi.
